Hovedseksjon

Billighetserstatning

1. Det er i utgangspunktet en restriktiv praksis rundt reglene for billighetserstatning, dvs. at billighetserstatning bør bare ytes i helt spesielle tilfeller.

2. Det gis normalt ikke billighetserstatning for tap eller skade den skadelidte selv kunne tatt forholdsregler mot, eller som følge av et hendelig uhell som kunne ha inntruffet hvor som helst.

3. Hovedregelen er at personlige eiendeler som oppbevares på skolen, er den enkeltes ansvar og erstattes ikke av kommunen ved tyveri og skade.

4. Billighetserstatning gis ikke for tap av kontanter og gjenstander som ikke har naturlig sammenheng med skolearbeid.

5. Avgjørelsen skal bygge på rimelighet. (Er det rimelig at utgifter dekkes av skolen, siden det ikke foreligger et erstatningsgrunnlag?) Det må utøves et konkret skjønn i det enkelte tilfellet.

6. Ved skade/tap av andre eiendeler enn det ovennevnte (jf. pkt. 4) må skolen i det enkelte tilfellet vurdere om det er rimelig at vedkommende skal tilkjennes billighetserstatning. For eksempel kan det etter en skjønnsmessig rimelighetsvurdering normalt gis billighetserstatning for tap/skade på klær, klokker, briller og lignende.

7. Billighetserstatning vil under enhver omstendighet begrenses til å dekke "normalprisen" på klær og gjenstander.

8. Ved skade på briller vil det tas hensyn til pris på brillens glass og innfatning. Dette er noe som i hvert enkelt tilfelle vil kunne variere. Kvittering/bevis fra optiker på brillens totale kostnad må fremlegges før det tas endelig stilling til hvor mye billighetserstatning som skal ytes i det enkelte tilfellet.

9. Det kan maksimalt ytes inntil 75 % av dokumenterte utgifter, dog ikke høyere beløp enn hva Utdanningsetaten selv kan avgjøre etter rettsinstruksen. Gjeldende beløpsgrense er for tiden kr. 6.000, -.

10. Rektor avgjør saker om billighetserstatning til elever, lærere og andre tilsatte. Det er ikke klageadgang på rektors avgjørelse.